The Twins



Pictures from the hospital Pictures from home Pictures from September 04 Pictures from Oktober 04
Pictures from November 04 Essential meassurments Pictures from the baptising Pictures from Desember 04


Pictures from January 05 Pictures from February 05 Pictures from March 05 Pictures from April 05
Pictures from May 05 Pictures from June 05 Pictures from July 05 Pictures from August 05
Pictures from September 05 Pictures from Oktober 05 Pictures from November 05 Pictures from December 05


Pictures from January 06 Pictures from February 06 Pictures from March 06 Pictures from April 06
Pictures from May 06 Pictures from June 06 Pictures from July 06 Pictures from August 06
Pictures from September 06 Pictures from October 06 Pictures from November 06 Pictures from December 06




Pictures from January 07 Pictures from February 07 Pictures from March 07 Pictures from May 07
Pictures from June 07 Pictures from July 07 Pictures from August 07 Pictures from September 07
Pictures from October 07 Pictures from November 07 Pictures from December 07  



Good luck has finally found us. It was a dream come true and a small miracle at the same time when we found out that Liv was pregnant. This happened on Saturday, the 10th of January 2004. it had been crossing my mind for about two or three weeks already but I didn’t want to mention it to Liv. And when we would discuss it , she’d say she was at the beginning of her menopause. I didn’t believe a word she said; ‘We were having a baby !’ I talked it over with a good friend of mine who will become a dad for the first time this august. We laughed about how both our wifes would be walking around this summer with big bellies. That would be awesome.

Well, Liv and I were at the mall that wonderful Saturday morning. Just for a short trip, because we didn’t need that much. When we passed a chemist’s shop Liv decided to buy a pregnancy test to show me she wasn’t pregnant at all. So sooner said then done! When we came home I started shuffling snow and forgot all about the test. But when Liv yelled at me from the second floor window I ran inside, because it didn’t sound good and I figured something was wrong. And yes, there was something wrong (or actually not) . Liv just stood there inside the bathroom ,completely shocked, and all she did was pointing at the pregnancy test. It was POSITIVE. We laughed, we cried and we were completely overwhelmed. The one thing we had dreamed about and were hoping for, had happened.

We are going to be parents


After two assisted impregnations that both went wrong, we finally made it. Back then they couldn’t tell us why we couldn’t have children but they did tell us it was very unlikely we would ever have one. That was a little over a year ago. But now we did it on our own.

Saturday 10th  January 2004    4 + 5

Liv tested positiv on the pregnancy test. HP was craying of joy, and Liv was is shock !


Monday 12th January 2004 - 07.45 am    5 + 0

We were at the doctor’s for the first time. There we got the reassurance about Liv’s pregnancy. Bloodsamples were taken and we were advised to go to Bærum Hospital for an ultrasound. We made an appointment for Monday the 19th of January at 8.20 am.

Monday, the 19th of January 2004. Bærum Hospital.   6 + 0
We made the appointment with the doctor who helped us with the assisted impregnations, Dr. Valbø, and we were proud to be able to tell him we did it all by ourselves, and completely in the natural way. It was time for a check-up with ultrasound. And YES, there was a little heart beating in there. I don’t think I ever had so much tears in my eyes ever before. I started to laugh, I laughed and I cried at the same time. Poor Liv, she was completely shocked.
So we took a better look at the screen. There were four dots on it, and the doctor explained us that one of them was the baby, the other was the placenta. The two other dots could be about anything he said.
We went home. On the way home it was one phone call after an other. Now we were certain that there was a new life growing inside of Liv. But I started to think about the other two dots, I said to Liv : “you’ll see, we will have twins.” But Liv said that that would be impossible because there was only one heart beat on the ultrasound.
I just couldn’t get it out of my mind though. There might be two babies on the way. Liv was about 6 weeks pregnant according to Dr. Valbø, which explained the sickness.

Friday, the 30th of January 2004. Bærum Hospital.    7 + 4
This was the day we all feared and hoped not to come.
Liv woke me up that morning to tell me she had a bleeding. She was sure it was all over, so I called the hospital. We should come right away. At the hospital we went straight in to the doctor. There was a new doctor this time. She was very kind, and she was answering all our questions. So she examined Liv, and she was not so sure about what she saw on the ultrasound picture, but she would like to have a second opinion from another doctor. He was called and we went in to a new examineroom, because it was a better machine. He confirmed the suspiciuos thought of the first doctor. So he gave us a huge congratulations because we will be partents for twins. It's fantastic, two kids at the same time. They both tells us to go home rest and take it easy, everything is ok with both our kids. The kids are 10,5 mm long and that tells us that Liv is only 7 weeks in her pregnancy not 8 as we thought. Next visit to the hospital is 13. february.

Friday 13th February 2004 - Bærum hospital  9 + 4

New visit to the hospital. New ultrasound. Finally I have  accepted that I'm going to be a father of two kids. Liv still is not confident with this yet. We are really looking forward to the visit today. Everything is very normal to the kids  We will ask for pictures to bring home today. The kids are now 25 and 27 mm long, very normal size. I have never thought that I would say that a picture from ultrasound is very nice but just take a look under this text. They are very nice


Tuesday 9th Mars 2004 - Bærum hospital    13 + 1

We got a call from the hospital at 9.00 am. They said there has been some delay this day, so we should not come before 12.00. We came and was told to wait. 1 hour and 5 minutes later we could see the doctor. He excamine the both babies, and find everything very normal. Everything was fine, and he asked if we would like to know what sex our babies have. We said yes, and he checked the ultrasound carefully, and he told us thet he think there will be boys. We wanted one thing, and that is that both kids are healthy. So now we know that it propably will be boys.


Manday 22th March 2004 - Slemmestad Legesenter   15 + 0

just an ordinary check that everything is fine with the mum, and that the babies are ok. For the first time I was able to hearing the sound of the babies. It's amazing and unbelivable knowing that I have heard the first sound.


Wednesday 14th April 2004 - Bærum Hospital   18 + 2

Then it was time for setting date for birth  We had a good time, laughing about who's head is this, and what body belongs to this head ?? What we got to know is that there are no boys inside of Liv. They have changed sex, som now we are expecting girls. They are still one-egged twins. Everything looks normal, and they seems to be very healthy so far, They where kicking each other and having a lot of fun. Time of birth is set to 13. September 2004. So Liv has to share her life we a lot of "virgins" for a long periode of her life. Poor Liv.


Here are the pictures that where taken on the 14. April 2004.

Twin I Twin II


Monday 19th April 2004 - Slemmestad Legesenter  19 + 0

New control at the office of Livs doctor. Everything was normal, all the samples where fine. Heartbeat of the babies where 140 and 150. SF was 26 cm


Thursday 6th May 2004 - LERI lege Bærum Sykehus   21 + 3


Again we met a very nice doctor and he checked the girls with ultrasound. Both had a very nice climate. There where enough amniotic fluid . Normal movements and they where a little over normal in size compared to only one kid. Everything was ok with all three, mother and children. 

Since we are expecting oneegged twins the doctor wanted to transfer us to Dr. Koss. She is the best for twinpregnancy. And this pregnancy is also a riskpregnancy. We where sent back to the midwife to get new appointments.



Monday 10th may 2004 - Midwife  Bærum Sykehus   22 + 0


This was our first visit at the midwifes office. She was a very nice lady from Denmark. Her name was Inge. 

We got a long list of appointments for doctor and midwife visits all the way to August. Liv was told to eat Omega 3, Calsium and iron tabletts.

Then we had a long and nice chat with the midwife about the pregnancy, and then the standard meassurments was done.:

Vekt:              + 6.5 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       128/80

Ødem:             0

Hjertelyd:         130 / 148

SF-mål:            Not in use when twins


All well with mother and children.  But Liv still has sickness


Wednesday 19 may 2004 - Slemmestad legesenter   23 + 2


Ny time hos fastlegen vår Dr. Ivar Fretland.  Hyggeligere og mer interessert fastlege skal man lete lenge etter.  Vi hadde en lang prat før dagens sjekk:

Vekt:              + 6.9 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       110/70

Ødem:             0

Hjertelyd:         148 / 145

SF-mål:            31 cm

Blodsukker:      2.9 på fastende mage

Kvalme:            Ingen endring - fast følgesvenn


Mandag 24 mai 2004 - Jordmor Bærum Sykehus    24 + 0


Nytt møte med Inge.  Først en hyggelig prat og så dagens tall:


Vekt:              + 7.5 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       137/78

Ødem:             0

Hjertelyd:         135 / 145

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Kvalme:           Fremdeles kvalm - ingen andre svangerskapsplager


Mandag 07 mai 2004 - Bærum Sykehus   26 + 0


Da var tiden for vårt første møte med Dr. Koss.  En streng dame med store kunnskaper.  Liv følte nok at hun ikke fikk ordentlige svar på alle spørsmål, men ingen tvil om at legen kan jobben sin.  Jentene ble sjekket, alt sto bare bra til.  Livmorhals ble målt til 4,2 cm.


Etter legekontrollen bar det inn til hyggelige Inge igjen.  Der blir alle rare spørsmål besvart så godt det lar seg gjøre.  Dagens tall:

Vekt:              + 8.5 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       130/76

Ødem:             0

Hjertelyd:         135 / 145

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke


Fredag 18 juni 2004 - Slemmestad legesenter  27 + 4


Som alltid er det utrolig hyggelig å komme inn til Dr. Fretland.  Alt står bra til med mor og barn:

Vekt:              + 10.9 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       128/75

Ødem:             0

Hjertelyd:         145 / 151

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Kvalme:           Fremdeles kvalm, men avtagende

Andre plager:   Liv har begynt å få kramper i hoftene og er henvist til fysioterapeut for massasje. 


Mandag 21 juni 2004 - jordmor Bærum Sykehus - 28 + 0


Nytt møte med Inge, like hyggelig som alltid.  Dagens tall:

Vekt:              + 10.5 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       120/70

Ødem:             0

Hjertelyd:         145 / 150

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Kvalme:           mye mindre nå enn før

Andre plager:   hoftene er plagsomme og kramper seg ofte i løpet i natta, fysioterapien hjelper noe.


Torsdag 1 juli 2004 - jordmor Bærum Sykehus   29 + 3


Denne gangen skulle vi til annen jordmor, da Inge er på velfortjent ferie.  Liv har vondt i magen og har følt ubehag i løpet av natten og dagen.  Jordmor mener dette er normalt nedtrykk og ingenting å bekymre seg for.  Dagens tall:

Vekt:              + 12.0 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       129/76

Ødem:             0

Hjertelyd:         140 / 130

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Kvalme:           stort sette borte nå

Andre plager:   hoftene kramper seg stadig oftere, nedtrykket gjør at det vondt å sitte på i bil


Torsdag 1 juli 2004 - Fødeavdelingen Bærum Sykehus  29 + 3


Utover dagen og kvelden har magesmertene tiltatt og kl. 23.00 om kvelden bestemmer Liv seg for å ringe føden for sikkerhetsskyld.  Vi ble selvfølgelig bedt om å komme umiddelbart for kontroll.  Når vi ankommer ca kl. 23.45 blir vi tatt imot av en hyggelig jordmor og Liv får satt på et bånd rundt magen som måler jentenes hjerterytme og livmors sammentrekninger.

Hjerterytmen er fin, men livmor trekker seg sammen men jevn frekvens.  Premature rier blir konstatert.  En lege kommer og sjekker livmorhals manuelt og konstaterer at denne er 1 cm og myk. Liv får en tablett med Bricanyl, en lundemodningssprøyte og får tilvist rom - det er ikke aktuelt å reise hjem.  Tabletten virker ikke som den skal og drypp settes over natten.

For Liv som hadde regnet med å bli sendt hjem som "litt hysterisk" var dette et sjokk.  Ingen av oss hadde vel regnet med at det skulle være noe alvorlig.

Sykehuset gjorde seg fortjent til tittelen "landets beste fødeavdeling".  For neste morgen kom en hyggelig svensk lege på visitt.  Hun så hvor redd Liv var og tilbød henne å få snakke med en barnelege, slik at hun kunne få informasjon om premature barn født på dette tidspunktet i svangerskapet.  En hyggelig ung lege kom etter hvert ned og ga masse god informasjon om barn født i uke 30 og forsikret oss om at det verste som kunne skje, var at barnene ble født nå og at det ville være tøft for oss, men for barnene var det ingen risiko, enda bedre var det at det var jenter. De klarer seg enda bedre enn gutter som blir født premature..  Det var utrolig godt å få denne informasjon og det beroliget Liv enormt.

Litt senere på formiddagen var det tid for ultralyd.  Begge jentene hadde det aldeles utmerket og livmorhalsen var ikke så kort som den første legen hadde konstatert.  3.2 cm var ikke foruroligende kort, men noen hjemreise var det ikke snakk om enda nei.  Dette skulle vurderes og sjekkes ytterligere.  Liv ble liggende på sykehuset til søndag og utskrevet mot sengeleie hjemme, hver dag som jentene holder seg der de er, er utrolig verdifull. Ny kontroll ble fastsatt til 06 juli 2004.


Tirsdag 6 juli 2004 - Fødeavdelingen Bærum Sykehus  30 + 1


Vi ble møtt av den hyggelige svenske legen som også hadde sørget for samtalen med barnelegen..  Ultralydundersøkelsen viste at det sto bra til med begge jentene. Tvilling1 ligger med hodet helt nede i bekkenet og har nok ikke store muligheter til å snu seg lenger.  Det var vanskelig å få et eksakt hodemål av henne, da hun gjemte seg så dypt nede i bekkene. Tvilling 2 ligger også i hodeleie, men har flyttet seg litt oppover.  Livmorhals er ca. 3 cm lang.  Liv får nå lov å bevege seg litt mer, men må være veldig oppmerksom på om smertene kommer tilbake. Hovedjobben til Liv fremover skal fremdeles være å være mest mulig sengeliggende og ruge på jentene. Ny lungemodningssprøyte skal settes på  torsdag. Liv har fremdeles vondt når hun sitter og Hans-Peters bil er derfor et mareritt å kjøre for henne.  Godt er det da at svigermor Lilli stiller opp og låner bort sin bil.


Mandag 12 juli 2004 - Jordmor Bærum Sykehus  31 + 0


Inge er tilbake!  Vi hadde en god prat om det som hadde skjedd og om dette med premature barn.  Som Inge sier: det er ikke ønskelig med premature barn, men det er ingen fare for jentene lenger, men det beste er om de blir liggende så lenge som mulig. Med andre ord - ta det md ro, ligg mest mulig. Dagens tall:


Vekt:              + 10.0 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       117/82

Ødem:             0

Hjertelyd:         146 / 138

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Andre plager:   hoftene er mye bedre nå som Liv stort sett ligger og ruger hele dagen.


Vi har begge bestemt oss for at tvillingene skal forbli der de er til de i hvert fall er gamle nok til å fødes på Bærum Sykehus helst helt til september. 


Mandag 19 juli 2004 - Lege og Jordmor Bærum Sykehus  32 + 0


Dr. Christoffersen tok oss imot i dag.  En meget hyggelig lege som Liv så vidt hadde møtte da hun var innlagt på fødeavdelingen.  Tvillingene ble målt etter alle kunstens regler.  Det ser ut til at tvilling 1 sakker litt akterut og har et betydelig lavere magemål enn tvilling 2.  Tvilling 1 har også mer fostervann enn tvilling 2.  Disse forskjellene krever nærmere oppfølging så ny ultralydundersøkelse ble satt opp til neste mandag kl. 1000.  Dette kan være begynnelsen på et transfusjonssyndrom, men behøver ikke å være det.  Liv har fått beskjed om å være veldig oppmerksom på endring i bevegelsesmønsteret til jentene.   Det positive var at gjennomstrømningen i navlestrengen var god hos begge jentene og livmorhalsen holdt seg på 3 cm.


Etter legekontrollen bar det inn til jordmor Inge.  Fikk enda litt mer informasjon om funnene på ultralyd av henne og informasjon om hva som kom til å skje dersom dette er et transfusjonssyndrom.  Hvis legene vurderer det dit hen at jentene har det bedre utenfor magen vil de bli forløst med keisersnitt, men det er ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. Så nå krysser vi fingrene for at avstanden mellom tvillingene ikke øker merkbart på en uke.   Dagens tall:


Vekt:              + 12.0 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       132/80

Ødem:             0

Hjertelyd:         146 / 138

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Andre plager:   Tungpustethet, men ellers i fin form


Mandag 26 juli 2004 - Lege og jordmor Bærum Sykehus  33 + 0


I dag skulle vi først møte opp på fødeavdelingen.  Vi ble møtt av en hyggelig jordmor som satte i gang med CTG-måling av jentene.  Begge hadde fine hjerterytmer.  Blodtrykk på mor ble også mål med digital blodtrykksmåler.  3 ganger på rad viste den et alt for høyt blodtrykk.  Ca 140/99.  Noe som selvfølgelig ga grunn til bekymring. I tillegg var urinen ikke helt klar, så her skulle det tas blodprøver for å utelukke svangerskapsforgiftning.

Legen som skulle sjekke jentene med ultralyd var fremdeles opptatt så vi fikk en forespørsel om vi ville snakke med "vår" jordmor Inge.  Selvfølgelig ville vi det.  Inge kom ned til fødeavdelingen og vi hadde en hyggelig prat.  Inge forberedte oss på at det kunne bli innleggelse igjen, pga blodtrykket.  Som vanlig var Inge roen selv og svarte på alle spørsmål vi hadde.

Da legen ble klar gikk vi opp i 4 etasje, da ultralydapparatet er mye bedre der, Inge slå følge opp.  Opp på benken bar det. Begge jentene ble sjekket etter beste evne og det så ut til at de hadde det aldeles utmerket.  Begge hadde vokst like mye denne uken, men livmorhalsen hadde skrumpet fra 3 cm til 2 cm på en uke.  Overlege Martin Andresen ble også tilkalt for å gjøre en "Flow-screening".  Gjennomstrømning i navlestreng, hovedpulsåre etc. ble målt, og alle målingene viste et tilfredsstillende resultat, noe som var VELDIG beroligende for både mor og far. Blodtrykket ble underveis målt flere ganger, denne gangen med manuelt apparat, denne gangen var blodtrykket helt fint så vi slapp innleggelse denne gangen.


Vekt:               ikke målt

Urin:                Noe uklar

Blodtrykk:       110/80

Ødem:             0

Hjertelyd:         mellom 130 og 170 i løpet av 20 min CTG måling

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Andre plager:   Tungpustethet, men ellers i fin form


Fredag 30 juli 2004 - Slemmestad legesenter  33 + 4


Ny kontroll hos vår hyggelige fastlege Ivar Fredtland.  Her ble Urin sjekket på nytt, denne gangen var den helt klar.  Dagens mål:


Vekt:               + 16 KG!  dvs + 4 KG på 1,5 uker

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       125/80

Ødem:             0

Hjertelyd:         143 / 150

SF-mål:            40cm

Andre plager:   Tungpustethet, de første strekkmerkene har sneket seg på, ellers fin form.  Ligger mye, her er det om å gjøre å holde på jentene i to uker til


Dagens magebilde:




Mandag 2. August 2004



Kl.09.44 kom Tiril til verden. Hun veide 2145 gr. og var 46 cm lang.

Kl 10.13 kom Tuva til verden. Hun veide 2545 gr og var 47 cm lang.


Tiril Tuva
Tiril Tuva
Tiril Tuva