Tvillingene

 

 

 

Bilder fra sykehuset

Hjemmebilder Bilder fra sept. 04 Bilder fra okt. 04
Bilder fra nov. 04 Vitale mål Bilder fra Dåpen Bilder fra des. 04

 
2005
Bilder fra jan. 05 Bilder fra feb. 05 Bilder fra mars 05 Bilder fra april 05
Bilder fra mai 05 Bilder fra juni 05 Bilder fra juli 05 Bilder fra aug. 05
Bilder fra sept. 05 Bilder fra okt. 05 Bilder fra nov. 05 Bilder fra des. 05

 
2006
Bilder fra jan. 06 Bilder fra feb. 06 Bilder fra mars 06 Bilder fra april 06
Bilder fra mai 06 Bilder fra juni 06 Bilder fra Juli 06 Bilder fra August 06
Bilder fra Sept. 06 Bilder fra Okt. 06 Bilder fra Nov. 06 Bilder fra Des. 06

 

2007

Bilder fra jan. 07

Bilder fra feb. 07

Bilder fra mars 07

Bilder fra mai 07

Bilder fra juni 07 Bilder fra juli 07 Bilder fra aug. 07 Bilder fra sept. 07
Bilder fra okt. 07 Bilder fra nov. 07 Bilder fra des. 07  

 

2008
Bilder fra jan. 08 Bilder fra feb. 08 Bilder fra mars 08 Bilder fra mai 08
       
       

 

Så har endelig lykken nådd oss. Som en ønskedrøm og et mirakel på samme tid fant vi ut at Liv var gravid lørdag 10. januar 2004. Jeg har hatt mistanke lenge = 2-3 uker, men har ikke villet si noe til Liv. Da vi tok opp temaet, sa hun at hun nå var kommet til innledningen til overgangsalderen. Ikke F..n tenkte jeg. Her blir det barn. Jeg diskuterte det med en god venn som skal bli pappa for første gang i August. Vi lo og sa at nå fikk våre koner gå med magen i været i sommer. Det gikk troll i ord.

 

Vel Liv og jeg var på et handlesenter denne lykkelige lørdagen. Kun en kort tur, vi skulle ikke handle så mye. Vi gikk forbi et apotek, og på impuls sa Liv at hun skulle kjøpe en graviditetstest for å overbevise meg om at hun ikke var gravid, som sagt så gjort. Da vi kom hjem begynte jeg å måke sne, og tenkte ikke på testen. Så ropte Liv på meg fra vinduet i 2. etasje, hun hørtes fortvilet ut, så jeg løp inn, da jeg trodde det var noe galt. og galt var det, Liv stod på badet helt paralysert, og bare pekte på graviditetstesten. Den var Positiv. Vi lo, gråt og var i en helt annen verden av glede. Det vi hadde drømt om, men gitt opp håpet på, hadde skjedd.

 

Vi skal bli foreldre

 

Tenk etter to forsøk på assistert befruktning med negativt resultat hver gang, hadde vi endelig lyktes. Vi hadde også fått beskjed om at vi var uforklarlig barnløse og utsiktene for å få barn var ikke store. Det var litt over 1 år siden. Nå hadde vi klart det alene.

 

Lørdag 10. Januar 2004   4 + 5

Liv testet positivt på graviditets testen som vi kjøpte litt tidligere på dagen. Jeg gråt av glede, dette er det største som har skjedd meg, og Liv er bare i sjokk. Hun tror det ikke ennå, vil ha det bekreftet av en lege før hun tør tro på dette.

 

Mandag den 12 januar 2004 kl 07.45  5 + 0

var vi hos legen første gang. Der ble det bekreftet at Liv var gravid. Blodprøver ble tatt og vi ble henvist til Bærum sykehus for ultralydundersøkelse, og fikk time mandag 19. januar kl 08.20.

 

Mandag 19. januar 2004 - Bærum sykehus.    6 + 0

Vi fikk time hos samme lege som hjalp oss med den assisterte befruktningen, Dr. Valbø og vi var ganske stolte som kunne fortelle at dette hadde vi klart helt alene, og helt på naturens premisser. Det var tid for en sjekk med ultralyd. Og ganske riktig, det var et lite hjerte som slo. Jeg tror ikke jeg noen gang har hatt så store og mange tårer i mine øyne på en gang. Jeg begynte å le, jeg lo og gråt om hverandre. Liv stakkar, hun var i sjokk. Så ser vi nærmere på skjermen. Det var fire prikker, og legen forklarte at det ene var barnet, der hvor hjertet slo, det andre var "matpakken"=plommesekken. De to siste prikkene kunne jo være så mangt. Vi dro hjem. På hjemveien var det en del telefoner som skulle tas. Nå var det sikkert at det var et spirene liv inne i magen til Liv. Jeg begynte å tenke på de to siste prikkene, jeg nevnte for Liv at nå skal du se at det blir tvillinger, men Liv sa nei det er ikke mulig, det var kun ett hjerte som slo på ultralyden. Men mine tanker ville ikke gi seg med å spinne rundt dette at det kanskje var to barn på vei. Liv var ca 6,5 uker på vei i følge Dr. Valbø, noe som passet godt med begynnende kvalme.

 

Fredag 30. Januar 2004 - Bærum sykehus  7 + 4

Så var det den dagen alle vet kan komme, men ikke ønsker. Liv vekker meg om morgenen for å fortelle meg at hun blør. Hun var redd det hele var over, og jeg ringte til sykehuset. Vi fikk beskjed om å komme med en gang. Vel fremme blir vi vist rett inn til legen. En ny lege denne gangen, men det gjorde ingenting. Hun var minst like vennlig og behagelig som Dr, Valbø. Hun undersøker Liv, og igjen skal vi ta ultralyd. Denne gangen er jeg ikke så spent, da jeg nok er ganske redd for at ting er forbi. Legen puster litt lettet ut, og forteller at der fortsatt er liv der inne. Hun undersøker litt mer, sier litt spakt at dette ser da ut som et flerlinge-svangerskap, men ønsket å hente inn "second opinion" fra overlegen.. Han kommer ser og bekrefter at dette dreier seg om et flerlinge-svangerskap og ber oss om å bli med inn på et annet rom hvor de har et bedre ultralydapparat. Og nå er det min tur til å juble. Det begge legene sa, vil jeg nok huske i all fremtid. Gratulerer dere skal bli foreldre til to nye borgere av denne verden. VI SKA FÅ TVILLINGER. Det er helt fantastisk. På ultralyden kan legen konstatere at Liv kun er 7,5 uker ut i graviditeten, at tvillingene er eneggede og 10,5 mm lange.  De deler morkake og ytre fosterhinne, men har en tynn indre hinne som skiller dem fra hverandre. Vi får så beskjed om a reise hjem slappe av og at alt står bare bra til med våre to barn. Ny kontroll om 14 dager.

 

Fredag 13. februar 2004 - Bærum sykehus   9 + 4

Ny kontroll med ultralyd. Nå har det gått opp for meg, at jeg skal bli far til to, men Liv har litt problemer ennå. Men det kommer seg. Vi gleder oss litt til legebesøket i dag, og vi skal huske å spørre om vi kan få med bilder hjem. Alt står bare bra til med "knøttene" og de er nå 25 og 27 mm store. Helt normalt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si at et ultralyd bilde ville være fint, men nå skal jeg si det. Du verden for noen fantastiske bilder et ultralyd apparat tar. Bare se selv:

 

Tirsdag 9. mars 2004 - Bærum Sykehus   13 + 1

Denne dagen var vi veldig spente på ! Var alt som det skulle med barna våre ? hvilket kjønn ? og ville vi få vite det nå, så tidlig ? var det mulig å se det selv ? Dette og mange andre spørsmål surret rundt i hodene våre. Etter 2 timers utsettelse, ( ble oppringt, og fortalt at det var forsinkelse på 2 timer) møtte vi opp på Bærum Sykehus kl 12.00. Det var bare ås ette seg ned for å vente, og vente det gjorde vi. kl 13.05 kom vi inn til legen som skulle forestå undersøkelsen. Men den som venter på noe godt o.s.v. ........... For første gang var det utvendig ultralyd, og vi var veldig spente på om vi så noe. Og om vi gjorde. Begge barna hadde det veldig bra. Nakke folden var veldig fin, 0,9 mm + 1,2 mm. Så dette så veldig bra ut. Så ble urinblæren funnet, den var også ok, sammen med resten av det han undersøkte. Så var vi spente, ville vi få vite hva slags kjønn det var ?? vel, etter en del skanning, kom  vi frem til at begge hadde "tut", så det blir nok gutter. Legen sa at han ikke med sikkerhet kunne si dette, men at det var mest sannsynlig. To gutter, nå må vi prøve å finne navn.

 

Mandag 22.mars 2004 -  Slemmestad Legesenter    15 + 0

Vi skulle til vanlig kontroll, og nå skulle jeg også få være med, Det var en spennende opplevelse, fordi jeg fikk høre fosterlyd. Det var helt utrolig, Jeg satt der med veldig blanke øyne, og så registrerte lydene som kom ut. Hjerterytmen var også veldig bra. En utrolig deilig opplevelse

 

Onsdag 14. april 2004 - Bærum sykehus    18 + 2    

Så var det tid for terminfastsettelse, vi møtte opp til avtalt tid, kl 20.00 og kom inn til rett tid, det som var litt dumt, var at det ikke var satt opp dobbeltime, da vi jo har tvillinger på gang. Vel det var en god stemning, hvilket hode hører til hvilken kropp, dette hørte vi flere ganger, er vi på tvilling 1 nå, eller er det fremdeles tvilling 2 vi ser på, ?????? Det var til tider noe forvirring. Det som imidlertid ble oppdaget var at det sannsynligvis ikke er gutter, men jenter. Fremdeles eneggede tvillinger, men kjønnet klarer de ikke riktig å finne ut av. Alt ser veldig fint ut med begge to, alt var normalt, og vi fikk termin 13. september. Så Liv må finne seg i å leve med mange "jomfruer" i huset i mange år fremover. Stakkars Liv.

 

Her er de bildene som ble tatt av barna den 14. april 2004.

Tvilling I Tvilling II

 

Mandag 19 april 2004 - Slemmestad Legesenter   19 + 0

Ny kontroll hos fastlegen, ingenting unormalt, alle prøver var fine hos Liv. Hjerteslagene til barna var på 140 og 150. SF-målet på Liv var nå oppe i 26 cm.

 

Torsdag 06  mai 2004 - LERI lege Bærum Sykehus   21 + 3

 

Vi ble møtt av en hyggelig lege som sjekket jentene med ultralyd.  Begge to hadde et såkalt "godt" klima.  Nok fostervann - passe med bevegelser og var litt over normalt store - målt opp mot enlinger.  Livmorhals ble også målt til 4.2 cm.  Alt i skjønneste orden med mor og barn. 

Siden vi venter eneggede tvillinger ønsket denne legen å overføre oss til Dr. Koss som skal være enda dyktigere på risikosvangerskap en det denne legen var, så vi ble sendt inn til jordmor for å få satt opp time hos Dr. Koss.

 

 

Mandag 10 mai 2004 - Jordmor  Bærum Sykehus   22 + 0

 

Dette er første time hos "vår" jordmor.  En meget hyggelig dame fra Danmark ved navn INGE. 

Det første vi fikk utdelt var en laaang timeliste med både lege og jordmortimer frem til midt august. Videre ble Omega 3, jern og kalsium ordinert ut resten av svangerskapet.

Etter en hyggelig prat med JM ble standard kontrollene gjennomført:

Vekt:              + 6.5 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       128/80

Ødem:             0

Hjertelyd:         130 / 148

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

 

Alt i orden med både mor og barn.  Det eneste skåret i gleden er at kvalmen ikke har villet gi seg.

 

Onsdag 19 mai 2004 - Slemmestad legesenter   23 + 2

 

Ny time hos fastlegen vår Dr. Ivar Fretland.  Hyggeligere og mer interessert fastlege skal man lete lenge etter.  Vi hadde en lang prat før dagens sjekk:

Vekt:              + 6.9 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       110/70

Ødem:             0

Hjertelyd:         148 / 145

SF-mål:            31 cm

Blodsukker:      2.9 på fastende mage

Kvalme:            Ingen endring - fast følgesvenn

 

Mandag 24 mai 2004 - Jordmor Bærum Sykehus    24 + 0

 

Nytt møte med Inge.  Først en hyggelig prat og så dagens tall:

 

Vekt:              + 7.5 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       137/78

Ødem:             0

Hjertelyd:         135 / 145

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Kvalme:           Fremdeles kvalm - ingen andre svangerskapsplager

 

Mandag 07 mai 2004 - Bærum Sykehus   26 + 0

 

Da var tiden for vårt første møte med Dr. Koss.  En streng dame med store kunnskaper.  Liv følte nok at hun ikke fikk ordentlige svar på alle spørsmål, men ingen tvil om at legen kan jobben sin.  Jentene ble sjekket, alt sto bare bra til.  Livmorhals ble målt til 4,2 cm.

 

Etter legekontrollen bar det inn til hyggelige Inge igjen.  Der blir alle rare spørsmål besvart så godt det lar seg gjøre.  Dagens tall:

Vekt:              + 8.5 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       130/76

Ødem:             0

Hjertelyd:         135 / 145

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

 

Fredag 18 juni 2004 - Slemmestad legesenter  27 + 4

 

Som alltid er det utrolig hyggelig å komme inn til Dr. Fretland.  Alt står bra til med mor og barn:

Vekt:              + 10.9 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       128/75

Ødem:             0

Hjertelyd:         145 / 151

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Kvalme:           Fremdeles kvalm, men avtagende

Andre plager:   Liv har begynt å få kramper i hoftene og er henvist til fysioterapeut for massasje. 

 

Mandag 21 juni 2004 - jordmor Bærum Sykehus - 28 + 0

 

Nytt møte med Inge, like hyggelig som alltid.  Dagens tall:

Vekt:              + 10.5 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       120/70

Ødem:             0

Hjertelyd:         145 / 150

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Kvalme:           mye mindre nå enn før

Andre plager:   hoftene er plagsomme og kramper seg ofte i løpet i natta, fysioterapien hjelper noe.

 

Tirsdag 22 juni 2004 - magebilde  28 + 1

 

 

Torsdag 1 juli 2004 - jordmor Bærum Sykehus   29 + 3

 

Denne gangen skulle vi til annen jordmor, da Inge er på velfortjent ferie.  Liv har vondt i magen og har følt ubehag i løpet av natten og dagen.  Jordmor mener dette er normalt nedtrykk og ingenting å bekymre seg for.  Dagens tall:

Vekt:              + 12.0 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       129/76

Ødem:             0

Hjertelyd:         140 / 130

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Kvalme:           stort sette borte nå

Andre plager:   hoftene kramper seg stadig oftere, nedtrykket gjør at det vondt å sitte på i bil

 

Torsdag 1 juli 2004 - Fødeavdelingen Bærum Sykehus  29 + 3

 

Utover dagen og kvelden har magesmertene tiltatt og kl. 23.00 om kvelden bestemmer Liv seg for å ringe føden for sikkerhetsskyld.  Vi ble selvfølgelig bedt om å komme umiddelbart for kontroll.  Når vi ankommer ca kl. 23.45 blir vi tatt imot av en hyggelig jordmor og Liv får satt på et bånd rundt magen som måler jentenes hjerterytme og livmors sammentrekninger.

Hjerterytmen er fin, men livmor trekker seg sammen men jevn frekvens.  Premature rier blir konstatert.  En lege kommer og sjekker livmorhals manuelt og konstaterer at denne er 1 cm og myk. Liv får en tablett med Bricanyl, en lundemodningssprøyte og får tilvist rom - det er ikke aktuelt å reise hjem.  Tabletten virker ikke som den skal og drypp settes over natten.

For Liv som hadde regnet med å bli sendt hjem som "litt hysterisk" var dette et sjokk.  Ingen av oss hadde vel regnet med at det skulle være noe alvorlig.

Sykehuset gjorde seg fortjent til tittelen "landets beste fødeavdeling".  For neste morgen kom en hyggelig svensk lege på visitt.  Hun så hvor redd Liv var og tilbød henne å få snakke med en barnelege, slik at hun kunne få informasjon om premature barn født på dette tidspunktet i svangerskapet.  En hyggelig ung lege kom etter hvert ned og ga masse god informasjon om barn født i uke 30 og forsikret oss om at det verste som kunne skje, var at barnene ble født nå og at det ville være tøft for oss, men for barnene var det ingen risiko, enda bedre var det at det var jenter. De klarer seg enda bedre enn gutter som blir født premature..  Det var utrolig godt å få denne informasjon og det beroliget Liv enormt.

Litt senere på formiddagen var det tid for ultralyd.  Begge jentene hadde det aldeles utmerket og livmorhalsen var ikke så kort som den første legen hadde konstatert.  3.2 cm var ikke foruroligende kort, men noen hjemreise var det ikke snakk om enda nei.  Dette skulle vurderes og sjekkes ytterligere.  Liv ble liggende på sykehuset til søndag og utskrevet mot sengeleie hjemme, hver dag som jentene holder seg der de er, er utrolig verdifull. Ny kontroll ble fastsatt til 06 juli 2004.

 

Tirsdag 6 juli 2004 - Fødeavdelingen Bærum Sykehus  30 + 1

 

Vi ble møtt av den hyggelige svenske legen som også hadde sørget for samtalen med barnelegen..  Ultralydundersøkelsen viste at det sto bra til med begge jentene. Tvilling1 ligger med hodet helt nede i bekkenet og har nok ikke store muligheter til å snu seg lenger.  Det var vanskelig å få et eksakt hodemål av henne, da hun gjemte seg så dypt nede i bekkene. Tvilling 2 ligger også i hodeleie, men har flyttet seg litt oppover.  Livmorhals er ca. 3 cm lang.  Liv får nå lov å bevege seg litt mer, men må være veldig oppmerksom på om smertene kommer tilbake. Hovedjobben til Liv fremover skal fremdeles være å være mest mulig sengeliggende og ruge på jentene. Ny lungemodningssprøyte skal settes på  torsdag. Liv har fremdeles vondt når hun sitter og Hans-Peters bil er derfor et mareritt å kjøre for henne.  Godt er det da at svigermor Lilli stiller opp og låner bort sin bil.

 

Søndag 11 juli 2004 - Magebilde   30 + 6

 

 

 

Mandag 12 juli 2004 - Jordmor Bærum Sykehus  31 + 0

 

Inge er tilbake!  Vi hadde en god prat om det som hadde skjedd og om dette med premature barn.  Som Inge sier: det er ikke ønskelig med premature barn, men det er ingen fare for jentene lenger, men det beste er om de blir liggende så lenge som mulig. Med andre ord - ta det md ro, ligg mest mulig. Dagens tall:

 

Vekt:              + 10.0 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       117/82

Ødem:             0

Hjertelyd:         146 / 138

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Andre plager:   hoftene er mye bedre nå som Liv stort sett ligger og ruger hele dagen.

 

Vi har begge bestemt oss for at tvillingene skal forbli der de er til de i hvert fall er gamle nok til å fødes på Bærum Sykehus helst helt til september. 

 

Mandag 19 juli 2004 - Lege og Jordmor Bærum Sykehus  32 + 0

 

Dr. Christoffersen tok oss imot i dag.  En meget hyggelig lege som Liv så vidt hadde møtte da hun var innlagt på fødeavdelingen.  Tvillingene ble målt etter alle kunstens regler.  Det ser ut til at tvilling 1 sakker litt akterut og har et betydelig lavere magemål enn tvilling 2.  Tvilling 1 har også mer fostervann enn tvilling 2.  Disse forskjellene krever nærmere oppfølging så ny ultralydundersøkelse ble satt opp til neste mandag kl. 1000.  Dette kan være begynnelsen på et transfusjonssyndrom, men behøver ikke å være det.  Liv har fått beskjed om å være veldig oppmerksom på endring i bevegelsesmønsteret til jentene.   Det positive var at gjennomstrømningen i navlestrengen var god hos begge jentene og livmorhalsen holdt seg på 3 cm.

 

Etter legekontrollen bar det inn til jordmor Inge.  Fikk enda litt mer informasjon om funnene på ultralyd av henne og informasjon om hva som kom til å skje dersom dette er et transfusjonssyndrom.  Hvis legene vurderer det dit hen at jentene har det bedre utenfor magen vil de bli forløst med keisersnitt, men det er ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. Så nå krysser vi fingrene for at avstanden mellom tvillingene ikke øker merkbart på en uke.   Dagens tall:

 

Vekt:              + 12.0 KG totalt

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       132/80

Ødem:             0

Hjertelyd:         146 / 138

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Andre plager:   Tungpustethet, men ellers i fin form

 

Mandag 26 juli 2004 - Lege og jordmor Bærum Sykehus  33 + 0

 

I dag skulle vi først møte opp på fødeavdelingen.  Vi ble møtt av en hyggelig jordmor som satte i gang med CTG-måling av jentene.  Begge hadde fine hjerterytmer.  Blodtrykk på mor ble også mål med digital blodtrykksmåler.  3 ganger på rad viste den et alt for høyt blodtrykk.  Ca 140/99.  Noe som selvfølgelig ga grunn til bekymring. I tillegg var urinen ikke helt klar, så her skulle det tas blodprøver for å utelukke svangerskapsforgiftning.

Legen som skulle sjekke jentene med ultralyd var fremdeles opptatt så vi fikk en forespørsel om vi ville snakke med "vår" jordmor Inge.  Selvfølgelig ville vi det.  Inge kom ned til fødeavdelingen og vi hadde en hyggelig prat.  Inge forberedte oss på at det kunne bli innleggelse igjen, pga blodtrykket.  Som vanlig var Inge roen selv og svarte på alle spørsmål vi hadde.

Da legen ble klar gikk vi opp i 4 etasje, da ultralydapparatet er mye bedre der, Inge slå følge opp.  Opp på benken bar det. Begge jentene ble sjekket etter beste evne og det så ut til at de hadde det aldeles utmerket.  Begge hadde vokst like mye denne uken, men livmorhalsen hadde skrumpet fra 3 cm til 2 cm på en uke.  Overlege Martin Andresen ble også tilkalt for å gjøre en "Flow-screening".  Gjennomstrømning i navlestreng, hovedpulsåre etc. ble målt, og alle målingene viste et tilfredsstillende resultat, noe som var VELDIG beroligende for både mor og far. Blodtrykket ble underveis målt flere ganger, denne gangen med manuelt apparat, denne gangen var blodtrykket helt fint så vi slapp innleggelse denne gangen.

 

Vekt:               ikke målt

Urin:                Noe uklar

Blodtrykk:       110/80

Ødem:             0

Hjertelyd:         mellom 130 og 170 i løpet av 20 min CTG måling

SF-mål:            misvisende hos tvillinggravide så det måles ikke

Andre plager:   Tungpustethet, men ellers i fin form

 

Fredag 30 juli 2004 - Slemmestad legesenter  33 + 4

 

Ny kontroll hos vår hyggelige fastlege Ivar Fredtland.  Her ble Urin sjekket på nytt, denne gangen var den helt klar.  Dagens mål:

 

Vekt:               + 16 KG!  dvs + 4 KG på 1,5 uker

Urin:                Negativ

Blodtrykk:       125/80

Ødem:             0

Hjertelyd:         143 / 150

SF-mål:            40cm

Andre plager:   Tungpustethet, de første strekkmerkene har sneket seg på, ellers fin form.  Ligger mye, her er det om å gjøre å holde på jentene i to uker til

 

Dagens magebilde:

 

 

Mandag 2. August 2004

 

Rikshospitalet

Kl.09.44 kom Tiril til verden. Hun veide 2145 gr. og var 46 cm lang.

Kl 10.13 kom Tuva til verden. Hun veide 2545 gr og var 47 cm lang.

 

Tiril Tuva
Tiril Tuva